Røyset

Stevnene finner sin form. Her settes linja fra bredden nede ved lasken mot kjølen som smalner opp mot stevntoppen.

Ivar bruker en tynnflytende tjære i skjøten på stevnen.

Spikerene som benyttes til innfesting gis noen rapp med skarp meisel for å gi bedre feste.

Lærling Ægir får prøve seg på det vanskeligste punktet på røyset, overgangen mellom kjølen og stevnet. Ivar kaller dette punktet for kværken, men han er jo nordtrønder.

Så prøves stevnet mot kjølen. Overgangen i kjølsua er grovt tilpasset. Senere når første bordet skal på, fintilpasses overgangen.

Her ser vi bedre vanskeligheten. Botnbordet skal ligge nærmest flatt mot kjølen før det skal røyse seg mot stevnet.

Så er båtbyggerene fornøyd med røyset og det rettes inn med snor mellom stevnene og lodd mot kjølen.

Deretter sikres fasongen med skorer som låser stevnene. Stevntoppen sikres når bordinga kommer litt opp på stevnet.