mandag 23. september 2013

Bordingen fortsetter

Tanabaskprosjektet er i gang igjen. Vi har vært uheldige etter sommerferien ved at både båtbygger og lærling har vært satt ut av idrettskader. Nå er imidlertid prosjektleder Ivar på plass igjen enkelte dager. De vriene kjølbordene er satt på, og nå står neste omfar for tur.

Illustrasjonen skal vise det vanskeligste punktet på kjølbordet i overgangen mellom kjøl og stevn, omtalt som kverken i et tidligere innlegg. Bordet har godt anlegg mot kjølen, men i overgangen er det bare kanten av bordet som ligger an før legget på bordet reiser seg og gir større annleggsflate mot stevnet. Illustrasjon: Gunnar Holmstad

Ivar justerer sua med høvel. Sua er overlappinga mellom bordene, og vinkelen her endrer seg langs hele bordet. Subredden var sterkt varierende på den oppmålte basken, noe som nok skyldes mange reparasjoner. Her har vi lagt oss på 22 mm som er en høvelig norm for størrelsen på båten.

Overgangen mellom bordene mot stevnet kalles nakkinga.

Bordet prøves på en siste gang. Det andre omfaret i botn er også 15 mm tykt. Bordet er i likhet med kjølbordet i hel lengde fra stevn til stevn.

Legget på bordet kontrolleres med gradbrett.

Siet som skal tette mellom bordene spinnes til en passelig jevntykk tråd. Her benyttes tjæret drev, men vi har ikke kunnskap om hva som har vært benyttet opprinnelig på basken vi rekonstruerer.

I sua benyttes en suhøvel for å lage et lite spor som siet skal ligge i. Tykk tjære blir smurt for å beskytte og holde siet på plass.

Siet er kommet på bordet som nå er klart for montering.

Siste botnbordet er straks klart til innfesting.

På rekonstruksjonen velger vi å nøkke alle spikerene som binder borda sammen i sua. På Basken som er utgangspunkt er det en god blanding av klink og nøkkede spiker. Men det er foretatt mange utskiftninger og reparasjoner, og de bordene vi antar er eldst synes å være festet med nøkkede spiker.

Ved nøkking bøyes spikeren på innsiden før den er slått helt inn. Her benyttes pennhammeren og et mothold på spikerhodet.

Så slås spikeren helt inn. Når den da slås ned på innsiden av bordet har den en god krok som gir godt feste.

Spikeren slås inn i bordet, vendt attover og på skrå av vedretningen. Dette for å hindre at bordet sprekker. Bordene blir slette på innsiden, noe som gir en fordel ved bruk av garn. Her ser vi også noen av verktøyene til Ivar. Strokhøvel er en liten profilhøvel som benyttes for å markere linjen langs kanten på bordet hvor spiker eller klinknagler skal sitte. Øksa er en båtbyggerbile, trolig fra Agder, men som dukket opp fra glemselen i Salten. Den lille sorte er en støthøvel som Ivar har arvet fra sin bestefar.

De to første omfarene i basken utgjør botn, og neste operasjon, vil bli å legge inn banda (spantene) her før det bordes videre. Fartøyvernkonsulent Gunnar har laget en rask 3D-modell av botn ved hjelp av fotogrammetri. Klikk på ikonet, vent og bruk musa til å dreie modellen.