onsdag 12. juni 2013

Kjølbordet

Den største utfordringen under bygging av basken er det første omfaret, kjølbordene. Begge de nederste omfarene, eller botnbordene, er laget hele uten skaringer. Det vil si at de ikke er skjøtet av to bord som er det vanlige på alle spissbåtene langs norskekysten. Det finnes enkelte typer innlandsbåter der det er benyttet hele bordganger. Denne basken er i tilegg kort, og kjølbordet reiser seg brott mot stevnene.

Ivar former malbordet med øksa. Det er vanlig å lage seg et malbord for å ta formen på bordgangene, og justere overgangen fra kjøl til stevn.

Malbordet prøves og holdes fast med båtklemmer.

Her er formen fra malbordet overført til kjølbordet, og Ivar gjør et forsøk på å tvinge det inn til stevnet. I følge tegningene skal kjølbordet være 15 mm tykt. Det er kraftig for en så liten båt, og det kreves at bordet tynnes i bestemte områder for å klare å bøye det på. I tilegg brukes varmt vann for å mykne bordet litt.

Tilpassningen i overgangen mellom kjølen og stevnet begynner å felle til.

Her ser vi kjølbordet mot framstevnen. Bordet reiser seg fra 15 grader til 40 grader over en avstand på 60 cm.

På kjølen ligger gradbrettet som brukes for å kontrollere vinkelen på bordene.

Der sprakk det pinadø! Så er det bare å begynne påan igjen.

fredag 7. juni 2013

Røyset

Stevnene finner sin form. Her settes linja fra bredden nede ved lasken mot kjølen som smalner opp mot stevntoppen.

Ivar bruker en tynnflytende tjære i skjøten på stevnen.

Spikerene som benyttes til innfesting gis noen rapp med skarp meisel for å gi bedre feste.

Lærling Ægir får prøve seg på det vanskeligste punktet på røyset, overgangen mellom kjølen og stevnet. Ivar kaller dette punktet for kværken, men han er jo nordtrønder.

Så prøves stevnet mot kjølen. Overgangen i kjølsua er grovt tilpasset. Senere når første bordet skal på, fintilpasses overgangen.

Her ser vi bedre vanskeligheten. Botnbordet skal ligge nærmest flatt mot kjølen før det skal røyse seg mot stevnet.

Så er båtbyggerene fornøyd med røyset og det rettes inn med snor mellom stevnene og lodd mot kjølen.

Deretter sikres fasongen med skorer som låser stevnene. Stevntoppen sikres når bordinga kommer litt opp på stevnet.

mandag 3. juni 2013

Kjøl og stevner

Ægir former innerkant av akterstevnet, eller maŋŋestávdni på samisk, med skavhøvel. De samiske betegnelsene er hentet fra Bjørn Skauges tegninger. Stevner og kjøl er gjort av furu.

Her er forstavnet, ovdastávdni, klargjort for innfesting av stevntoppen.


Stevntoppen er festet midlertidig før profilen på stevnet formes.

Ivar skjærer ut formen på kjølen, gielas. Kjølen er T-formet noe som gir et kraftig innvendig botnbord, kalt
gielasfiellu.


Her er kjølen grovskjært og profilen vises tydelig.

Kjølen rettes inn på barstokkene. Båten bygges på sett. I dette tilfellet er kjølen løftet 1 grad i forkant.

Under åpninga av Båtmuseet for sesongen var det markering av museets 25 års jubileum. Da hadde vi blant annet besøk av elevene fra Gratangsbotn skole. Her viser Ivar i bakgrunnen hvordan basken skal bli for 3. og 4. klassen. Bygging av basken vil inngå i formidlingen ved museet.