Om prosjektet

Prosjektbeskrivelse 2012

Foranledning

Nordnorsk fartøyvernsenter har en målsetting om å bidra til å ivareta kunnskap om samisk båt og båtbyggertradisjon. I denne sammenheng har det vært avholdt to seminarer i samarbeid med Tana Museum (TM) og Varanger Samiske Museum (VSM). Deltakerene har kommet fra ulike miljø og med ulik kompetanse. Spennvidden har vært stor, det har deltatt fag-folk innenfor historie og arkeologi, båtbyggere, museums-ansatte og andre med spesiell interesse for emnet. Det første seminaret ble avholdt i Gratangen i 2007, det andre i Varanger/Tana i 2008.

På det første seminaret i Gratangen var det fokus på generell samisk historie, arkeologiske funn og fornorskningspolitikken som har vært ført opp gjennom årene. Seminaret i Varanger/Tana hadde fokus mot utstillinger, båter og gjenstander samt praktisk båtbruk. Det er i etterkant utarbeidet en samlet seminarrapport, ”Samiske båter og båtbygging” utgitt av Varanger Samiske Museums Skrifter, nr.6, 2010.

Som en naturlig oppfølging av dette arbeidet, påbegynte Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i 2010 et forarbeid mot å tilegne seg, og dokumentere, praktisk håndverkskunnskap knyttet til bygging av Tanabask. Det er idag ingen kjente utøvere som bygger fjordbasker i en naturlig linje gjennom handlingsbåren kunnskap. I 2011 ble det på ny opprettet kontakt med Tana Museum og Varanger Samiske Museum som samarbeidspartnere for å utvikle prosjektet “Bygging av Tanabask 2012”.

Beskrivelse prosjekt

Gjennom bygging av Tanabasker på grunnlag av tegninger, oppmåling og studie av eksisterende båter vil det være mulig å tilegne seg konkrete kunnskaper om form, byggetekniske detaljer og materialbruk. Det ideelle hadde vært om eldre båtbyggere som kjenner til båttypen og tradisjonene knyttet til den hadde deltatt. I dag kjenner vi ikke til slike tradisjons-bærere, og må derfor foreløpig se bort fra den muligheten. Det er tidligere utført en oppmåling av bask tilhørende Tana Museum og bygging av to etterligninger av en noe større bask. Det finnes andre varianter av båttypen på Norsk Maritim Museum i Oslo, som også vil være naturlige studieobjekter.

Det prosjekteres med bygging av 1 båt. Den første innlæringsfasen ved bygging av basken planlegges utført ved Nordnorsk Fartøyvernsenter. Dette gir mest rasjonelle og økonomiske fordeler. Prosjektet vil innbefatte dokumentasjon med bilder og film, som så langt det lar seg gjøre skal sikre å ivareta byggeprosessen for ettertiden. Prosjektet vil aktivt formidle håndverksdokumentasjon. Prosjektet tar høyde for skogsarbeid i forbindelse med anskaffelse av naturlig grodde emner. Formålet med prosjektet er å være i stand til å videreføre kunnskapen på en rasjonell måte, og stimulere til næringsutvikling, kunnskap, spredning og bruk av en lokal båttype i Tana/Varanger. Formidling vil foregå på nett samt publisering av rapport fra håndverksdokumentasjonen. I et eventuelt senere opplæringsprosjekt lokalt, vil byggeprosessen kunne være tilgjengelig for publikum som besøker eksempelvis Tana Museum. I tillegg kan det utarbeides publikasjoner og utstillingsmateriell til senere bruk fra en slik prosess. Et slikt prosjekt vil fordre større lokal deltagelse fra Tana og Varanger samiske museum.

Nordnorsk Fartøyvernsenter er ansvarlig for prosjektet, med Tana Museum og Varanger samiske museum som samarbeidspartnere. Båtbygger Ivar Sørli står for gjennomføringen av det praktiske arbeidet med rekonstruksjon.

Prosjektet er støttet økonomisk av Sametinget.

Tanabasken

Bask er trolig opprinnelig en samisk fellesbetegnelse som er overført til norsk og finsk, og benyttet både på fjordbåt, lettbåt, elvebåt og innsjøbåt. Den aktuelle båten for prosjektet er benyttet som fjordbåt i elvedeltaet ved utløpet av Tana-vassdraget. Bruken var begrenset til indre fjordfiske, skyss og småfrakt ved bruk av årer. Lengden er 3,51 meter mellom stevnene. Basken kan variere i utførelse, men er normalt flatbunnet. Denne aktuelle båten for prosjektet er bygget med 3 bord og ripebord.

Den opprinnelige basken som skal rekonstrueres er en del av samlingen ved Tana Museum. Den ble funnet i 1999 i Lavvonjarg i den indre delen av Tanafjorden. Båten er gitt til museet av Jan Samuelsen, Polmak. Båtbygger og byggeår er ukjent. Båten kan imidlertid være bygd i Lavvonjarg, siden det var flere som bygde båter der før siste krig.

Båten er i svært dårlig forfatning, og akterstevnet er tidligere kappet for montering av et lite speil.
Foto: Bjørn Skauge


I 2002 ble basken målt opp, og formen rekonstruert og tegnet av Bjørn Skauge fra Myken. Det er disse tegningene som danner grunnlag for rekonstruksjonen som nå bygges ved båtmuseet i Gratangsbotn.



Formål

Formålet for prosjektet er å revitalisere kunnskapen om bygging og bruken av de sjøsamiske fjordbåtene, og bidra til en mulig næringsutvikling rundt båtbygging i Varanger og Tana. Dette med bakgrunn i området som båten er utviklet og hører til. Ved å gjennomføre et ytterligere byggeprosjekt av basken, som opplæring og formidlingsprosjekt, vil man kunne overføre kunnskap og gi opplæring til lokale båtbyggere/håndverkere. Bygging av en båt nummer to kan utføres i Tana eller Varangerbotn. Det er større sannsynlighet for at man her knytter kontakt med personer som kjenner til Tanabasken. Det kan være personer som har bygd slike båter, brukt dem eller på andre måter sitter inne med verdifull kunnskap. Kunnskapen ved bygging av to basker på 90-tallet er ikke videreført. Så langt vi kjenner til finnes det ikke beskrivelser eller bildedokumentasjon fra denne prosessen. Prosjektet kan også egne seg for videreføring i mulige nye samarbeidsprosjekter i regi av Barentssekretariatet og Kolaartic innenfor tradisjonelle håndverksfag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar