Kjølbordet

Den største utfordringen under bygging av basken er det første omfaret, kjølbordene. Begge de nederste omfarene, eller botnbordene, er laget hele uten skaringer. Det vil si at de ikke er skjøtet av to bord som er det vanlige på alle spissbåtene langs norskekysten. Det finnes enkelte typer innlandsbåter der det er benyttet hele bordganger. Denne basken er i tilegg kort, og kjølbordet reiser seg brott mot stevnene.

Ivar former malbordet med øksa. Det er vanlig å lage seg et malbord for å ta formen på bordgangene, og justere overgangen fra kjøl til stevn.

Malbordet prøves og holdes fast med båtklemmer.

Her er formen fra malbordet overført til kjølbordet, og Ivar gjør et forsøk på å tvinge det inn til stevnet. I følge tegningene skal kjølbordet være 15 mm tykt. Det er kraftig for en så liten båt, og det kreves at bordet tynnes i bestemte områder for å klare å bøye det på. I tilegg brukes varmt vann for å mykne bordet litt.

Tilpassningen i overgangen mellom kjølen og stevnet begynner å felle til.

Her ser vi kjølbordet mot framstevnen. Bordet reiser seg fra 15 grader til 40 grader over en avstand på 60 cm.

På kjølen ligger gradbrettet som brukes for å kontrollere vinkelen på bordene.

Der sprakk det pinadø! Så er det bare å begynne påan igjen.

Røyset

Stevnene finner sin form. Her settes linja fra bredden nede ved lasken mot kjølen som smalner opp mot stevntoppen.

Ivar bruker en tynnflytende tjære i skjøten på stevnen.

Spikerene som benyttes til innfesting gis noen rapp med skarp meisel for å gi bedre feste.

Lærling Ægir får prøve seg på det vanskeligste punktet på røyset, overgangen mellom kjølen og stevnet. Ivar kaller dette punktet for kværken, men han er jo nordtrønder.

Så prøves stevnet mot kjølen. Overgangen i kjølsua er grovt tilpasset. Senere når første bordet skal på, fintilpasses overgangen.

Her ser vi bedre vanskeligheten. Botnbordet skal ligge nærmest flatt mot kjølen før det skal røyse seg mot stevnet.

Så er båtbyggerene fornøyd med røyset og det rettes inn med snor mellom stevnene og lodd mot kjølen.

Deretter sikres fasongen med skorer som låser stevnene. Stevntoppen sikres når bordinga kommer litt opp på stevnet.

Kjøl og stevner

Ægir former innerkant av akterstevnet, eller maŋŋestávdni på samisk, med skavhøvel. De samiske betegnelsene er hentet fra Bjørn Skauges tegninger. Stevner og kjøl er gjort av furu.

Her er forstavnet, ovdastávdni, klargjort for innfesting av stevntoppen.

Stevntoppen er festet midlertidig før profilen på stevnet formes.

Ivar skjærer ut formen på kjølen, gielas. Kjølen er T-formet noe som gir et kraftig innvendig botnbord, kalt
gielasfiellu.

Her er kjølen grovskjært og profilen vises tydelig.

Kjølen rettes inn på barstokkene. Båten bygges på sett. I dette tilfellet er kjølen løftet 1 grad i forkant.

Under åpninga av Båtmuseet for sesongen var det markering av museets 25 års jubileum. Da hadde vi blant annet besøk av elevene fra Gratangsbotn skole. Her viser Ivar i bakgrunnen hvordan basken skal bli for 3. og 4. klassen. Bygging av basken vil inngå i formidlingen ved museet.

Oppstart

Tanabasken som er utgangspunkt for prosjektet ligger i båthuset på Tana Museum. Den er i svært dårlig forfatning. Vi vurderte den til å være for dårlig for å frakte til Gratangen, og har valgt å bygge den nye båten etter tegningene som er utarbeidet av Bjørn Skauge i 2002.

I april var båtbygger Ivar Sørli og lærling Ægir Terjeson Sæther på befaring ved museet i Tana for å studere detaljer og ta essensielle mål av basken.

Ivar og Ægir studerer tegningene og tegner ut formen på stemnene i full størrelse. Formen blir deretter overført på finermaler.

Det er lott og stemne i et stykke laget av grodde emner. Her er det et 4 toms rotemne som blir skåret etter malen. De øverste 30 cm av stemnet er skrålasket på rotemnet.

Ivar kontrollerer at emnet fortsatt stemmer med malen etter at det er saget ut.

Kjølemnet er tatt ut av en 4 toms plank. Kjølen er T-formet og største bredde er 13 cm og høyden 5,5 cm. Bredde underkant er 6,7 framme og 6,5 bak. Disse målene representere de største breddene på stemnene. Disse er avsmalende mot stemntoppene. Både kjøl og stemne er sterkt nedslitt på den opprinnelige basken. Derfor er form og ytre mål rekonstruert til antatt opprinnelig dimensjon på tegningene.

Ivar Sørlie og Ægir Terjeson Sæther i verkstedet ved Gratangen Båtsamling, hvor bygginga skal foregå gjennom sommeren 2013. Her er de straks i gang med å sette opp røyset.

Klargjøring av båtskott og filmkamera

Vi har nå begynt å forberede båtskottet ved museet for bygging av tanabasken. 

Her har vi satt opp et slags overvåkningskamera. Dette begynner å filme så snart det registrerer bevegelse innen et definert område, og materialet lagres forløpende på en minnebrikke i kameraet. Videomaterialet skal bli en såkalt "time-lapse", eller fortfilm av båten mens den blir til. Slike filmer gir seeren ei rask og grei innføring i prosessen.

For at båtbyggerne skal slippe å tenke på filmdokumentasjonen mens de arbeider har vi altså valgt dette automatiserte kameraet. Oppløsninga bare på to megapiksler for å holde datamengdene på et rimelig nivå, og kameraet har en noe unaturlig vidvinkel. Vi håper og tror at resultatet skal bli ok allikevel. Inntil videre har vi satt opp en pc for å kunne sjekke at det fungerer skikkelig.

Nå gjenstår det bare å få ryddet ut vevstolen og noen kajakker, samt en del småplukk, så setter vi i gang med bygginga. Båtskottet vil være åpent for publikum når det er bemannet.